Klasseledelse
og relasjonen lærer-elev
INNLEDNING
Som andre års studenter i praktisk
pedagogisk utdannelse har jeg fått i oppgave å fokusere på teori og praktiske
tiltak som jeg mener er svært viktige for klasseledelse og utvikling av
relasjoner for et godt læringsmiljø.
Jeg skal kort gjøre rede for
aktuelle teorier på klasseledelse og relasjonsbygging der jeg vil ta med egne
erfaringer og hva jeg tenker videre i min framtidige praksis. Ved å bygge
selvtillit og selvfølelse vil en legge til rette for elevmotivasjon. For å gi
alle elevene en trygg og lærerik skolehverdag bruker jeg Tomas prinsippene: Trygghet,
omsorg, mening, ansvar og støtte.
HOVEDDEL
Relasjonell klasseledelse
For å få til god
klasseledelse er en god relasjon mellom lærer og elev en av grunnsteinene. Drugli
(2013) skriver i sin bok at det ikke er noe som er viktigere for elevers
trivsel og læring i skolen enn læreren. Med utgangspunkt i dette, er det
relasjoner som står sentralt. Relasjoner handler mye om hva andre mennesker
betyr for deg (Drugli, Relasjonen lærer og elev
- avgjørende for elevens læring og trivsel., 2013).
For å signalisere støtte
og bygge relasjoner er det viktig at læreren lytter til eleven, og er
forståelsesfull. Læreren kan vise respekt
og forståelse ved å være i nærheten, og ved å ha øyekontakt (Midthassel, Bru, Ertesvåg, & Roland, 2011).
Andre gode virkemidler er å bruke en god og varm stemme, støtte og oppmuntre,
vise entusiasme for læringsarbeidet og eleven (Midthassel,
Bru, Ertesvåg, & Roland, 2011)
Forskningen viser at en
god elev-lærer relasjon har mye å si for elevens oppførsel, mentale helse og
akademiske utvikling.
For barn i vanskelige
situasjoner kan skolen være det eneste stedet der de får tilfredsstilt sine
behov tilstrekkelig, derfor er det spesielt viktig i arbeid med disse barna å
legge en ekstra innsats i å bygge gode relasjoner.
For å unngå sosial passivitet eller
tilbaketrekning som hemmer læringsinteraksjonen, er gode relasjoner viktig. Men
kva gjør man da når den gode relasjonen ikkje er til stede?
Hvor vanskelig den
negative relasjonen er å snu, kan være veldig varierende. Ikke alle lærere er
klar over hvor betydningsfull deres relasjon til elevene er. Som lærer kan et
utgangspunkt være å begynne med seg selv, og sin bevissthet i forhold hvordan
man skal skape gode relasjoner til elevene sine. Følelser og holdninger ovenfor
den enkelte elev er det første en som lærer må sette fokus på.
Det er mange tiltak en
kan sette i gang, eksempler på dette er:
- Læreren må fremstå som en god rollemodell være bevisst på egen atferd og møte presist til undervisninga.
- Det er viktig å omtale alle elevene på en positiv måte, en må få fram det beste i elevene våre, en gir ros i åpne rom mens en tar ris under fire øyne.
- En må være en tydelig leder i klasserommet, en må formulere positive trivselsregler sammen med elevene. Skolereglemange og trivselsregler i klasserommet må håndheves, her er det viktig og ikke ha for mange regler.
- Læreren må lære seg navnet på alle elevene sin snarest mulig, han bør kommunisere med hver elev i løpet av hver undervisningsøkt. Det er viktig at han gir tydelige tilbakemeldinger og kommuniserer på et språk som alle forstår. Det er også svært viktig at han holder avtaler med elevene og tar hver elev på alvor, han må også ta initiativ til kontakt med tilbaketrukne elever.
- Han bør starte timen med å informer hva denne dagen eller timen skal omhandle, samt kan han gi oversikt over læringsmål og forventninger for økten. Bruker pc kun ved behov og tar med elevene på å lage eller justere kriterier i faget. Timene avsluttes med en oppsummering på hva du har lært.
- For å få godt sammhold og bli godt kjent med mine elever har jeg koppstarts samtale før skolestart sammen med elev og foresatte, jeg får være med klassen ein heile dag med masse spennende aktiviteter, jeg er med elevene mine på rebusløp der elevene blir kjente på skolen, jeg har minst 2 faglige og sosiale samtaler under året. Jeg har også vurdert å innføre klassens time som skal brukes til å styrke samhold og skape trygghet.
For å skape rom for god læring må
skoledagen til elevene bygge på TOMAS-prinsippene med konkrete tiltak for god
klasseledelse. Læringsmiljøet kan vi dele inn i to grupper det fysiske
læringsmiljøet og det psykososiale læringsmiljøet. Klasseledelse og
relasjonsbygging er faktorer i det psykososiale læringsmiljøet. For at elevene
skal få et godt psykososialt læringsmiljø må alle elevene oppleve å få være
godt likt av lærere og andre ansatte på skolen.
Jeg som lærer har hovedansvaret for
å bygge gode relasjoner mellom meg og elevene. Det er svært viktig å ha stort
fokus på dette i starten av skole året. Gode relasjoner gir god innsats som
igjen påvirker karakterene og fremtidig læring.
Motivasjon og selvoppfatning henger
begge nøye sammen. Det blir viktig om eleven ser på seg selv som et
handlekraftig menneske og ikke med evner som er og blir statiske (Imsen 2005).
God undervisning er den som setter
i gang læring mens eleven selv fullbyrder prosessen, med andre ord så er det
den gode læreren som stimulerer læringsprosessen. Motivasjon og læring henger
nøye sammen og det å være motivert og entusiastisk som lærer gir god
smitteeffekt på elevene. Ved å bygge selvtillit og selvfølelse vil en legge til
rette for motivasjon.
Avslutning
Oppsummering
Positive relasjoner
mellom lærer-elev har en klar sammenheng for elevers læring og psykososiale
fungering.
God lærer-elev relasjoner får elevene til å yte større
faglig innsats og samarbeider bedre med lærer enn når relasjonene er dårlige.
Hver enkelt elev kommer
til skolen med ulike forutsetninger og behov, og med ulik ryggsekk med tidligere
relasjonserfaringer. Å etablere en god kontakt til en elev kan i enkelte
tilfeller være en utfordring, spesielt når elevens tidligere erfaringer med
relasjoner har vært negative.
Alle elever har rett på tilpasset undervisning i
grunnskolen og i den videregående skolen og dette gjelder for alle elever.
LITTERATUR
Drugli, M. B. (2013). Relasjonen
lærer og elev - avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm.
Midthassel, U. V., Bru,
E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte
med sårbare barn. Oslo: Universitetsforlaget.
Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk
psykologi (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
