INNLEDNING

Som første års studenter i praktisk pedagogisk utdannelse fikk jeg i oppgave å velge en av de mest fremtredende læringsteoriene og se på hvilke konsekvens det synet kan få for min undervisning.
Imsen (2005) sier at skolen har som oppgave å gi kunnskap til elevene og læringsteoriene skal hjelpe oss til å forstå elevens tankemåte hvor en også ser elevens forståelsesprosess på en hensiktsmessig måte. Jeg støtter dette og opplever samtidig et spenningsfelt mellom de ulike teoriene. Jeg lurer på hvordan jeg som lærere skal bruke læringsteoriene for å motivere og formidle kunnskap? Jeg skulle velge en teori og jeg valgte å gjøre rede for hovedinnholdet i læringssynet til Vygotsky.


Litt om Vygotsky

Lev Vygotsky var en av Russlands fremste teoretikere, han levde fra 1896 til 1934 i Hviterussland og kommer inn under den sosiokulturelle. Vygotsky teori har fått en renessanse i vestlig psykologi på 1990-og 2000-tallet, og blir svært mye brukt i pedagogisk sammenheng. På grunn av et foredrag på en psykologikongress, ble han tilbudt en stilling ved Moskvas psykologiske institutt i 1924. Han jobbet videre med psykologisk og pedagogisk forskning og skrev mange artikler. Etter den russiske revolusjonen i 1917 var det høye forventninger om at man kunne bygge opp et bedre samfunn. Vygotsky forsøkte blant annet å utvikle ideer som kunne tilpasses i skolen. I juni 1934 døde han av tuberkulose, bare 37 år gammel.
Han mente at all utvikling går fra det sosiale til det individuelle. Hans teori er om barnas kognitive utvikling og om hvordan vi preges av kultur og samfunn, vårt viktigste verktøy i denne prosessen er språket, først og fremst talen.


HOVEDDEL

Tilpasset opplæring med eleven i fokus

En av lærerens viktigste oppgave er å formidle læringsinnholdet gjennom undervisning, legge til rette og sette i gang læringsprosessen for elevene. Målet er at kunnskapen skal læres på den beste måten for eleven. Dette er en av mange store utfordring og undervisningen kan være mangfoldig og krevende. Ifølge kunnskapsløfte er den norske enhetsskolen åpen for alle, uansett sosiale og kulturell bakgrunn, forutsetninger og evner. Å gi undervisning og opplæring som passer for alle stiller store krav til læreren. Individuell oppfølging av hver enkelt elev, valg av undervisningsinnhold og aktivitetsformer, slik at alle elever finner meining i læringsoppgavene, og at de får vokse og utvikle seg på en allsidig måte. Slik er prinsippet om tilpasset opplæring som er veldig aktuell i dagens skole (Imsen, 2005).

Hovedinnholdet i læringssynet til Vygotsky

Prinsippet om tilpasset opplæring passer godt til prinsippet til Vygotskys sosiokulturelle perspektiv på læring. Slik at undervisningen legges opp etter Vygotskys teori den nærmeste utviklingssonen. Læreren må alltid interessere seg for elevens utviklingsmuligheter og legge forholdene til rette slik at elevene kan ta bruk sin nærmeste utviklingssone.
Siden elevene har forskjellige evner og forutsetninger, må læreren kjenne nivået for hver enkelt elev og vite hva eleven kan fra før, hvor mye han/hun klarer på egen hånd og hva han kan klare med støttende hjelp fra lærere eller medelever. For å finne ut dette må læreren aktivere og kartlegge elevenes forkunnskaper. Etter det kan læreren velge forskjellige oppgaver på ulike nivå og bygger såkalte støttende stillas. Eleven skal måtte strekke inn i den proksimale utviklingssonen for å få utfordringer som skaper spenning som igjen fører til økt læring. Bare slik kan eleven strekke seg etter å utvide sin nærmeste utviklingssone. Men her er det viktig å ikke gi for vanskelige oppgaver, ellers mister eleven lett motivasjonen. Viktig er det også å tilpasse hjelpen(stillaset) etter elevens behov og sette den inn til rett tid, ellers kan det virke negativ på elevens arbeidsmåte. Riktig stillasbygging skal bidra til å stimulere elevene til å delta aktivt i et læringsfelleskap.

Den proksimale utviklingssonen

Vygotskys teori om proksimale utviklingssonen tar utgangspunkt i at kunnskap som eleven kan ligger i sentrum (sone 1). Utenfor sentrum kommer det som eleven kan lære seg uten hjelp fra andre (sone 2). Ytterst ligger den sonen som viser hva eleven kan klare med hjelp fra lærerne eller medelevene (sone 3). Det er denne sonen Vygotsky kaller for den proksimale utviklingssonen. (Imsen, 2005)






Som lærer ser jeg at denne teorien fungerer i praksis, utfordringen her er er å få elevene motiverte eller nysgjerrige nok til å strekke seg mot den proksimale utviklingssonen. Elevene er i en alder der mobiltelefon, data spill eller andre interesser står i fokus, den store utfordringen for lærer i denne sammenheng er å gjøre undervisningen spennende slik at elevene får høy motivasjon. Jeg tar utgangspunkt i Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell (Imsen,2005) Det melder seg to former for impulser når et menneske blir stilt over en oppgave hvor de blir gjort ansvarlig for sluttresultatet. Først melder de seg en lyst til å lykkes med oppgaven, men også samtidig kommer angsten for å mislykkes med oppgaven. Lysten driver fram mot målet , mens angsten drar i motsatt retning. Kravet om mestring må ikke ligge på et slikt nivå at elevene mister motivasjon helt fordi angsten ikke klarer det forventede sluttresultatet. Det er lærerens ansvar å tilrettelegge fagstoffet slik at elevene motiveres til læring.


Drøfting

I mitt undervisningsopplegg har jeg hovedfokus på PPD-modellen. PPD står for planlegging, produksjon og dokumentasjon. Det vil si at elevene planlegger hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Etterpå går elevene ut i verkstedet og produserer det som de har planlagt. Når elevene er ferdig med dette skal de dokumentere hvordan det gikk. Klassen som jeg underviser er på vg1 faglinjen er teknikk industriell produksjon som forkortes med tip. Grunnen til at vi bruker denne modellen på tip, er at mange bedriftene bruker samme modell ved en eventuell en fagprøve. Eleven kjenner da til arbeidsmåten og føler seg da trygg på denne måten å jobbe på. Eleven får høyere fokus på det faglige slik at han eller hun lettere kan består fagprøven. Når elevene begynner på tip komme stor sett alle direkte fra ungdomskolen, alle har forskjellige bakgrunn, erfaringer og forkunnskaper. Jeg må kartlegge det faglige nivået til eleven for å kunne hjelpe han til å øke sine kunnskaper. Jeg prøver å skaper trygge rammer for elevene der jeg gradvis tilfører kunnskap slik får elevene gradvis frigjøring av ansvarlighet. Når jeg starter på et nytt tema for eksempel sveising starter jeg stort sett alltid med at jeg sveiser og forklarer elevene, de sveiser sammen og til slutt sveiser de alene. Jeg lager også vurderingskriteriene sammen med elevene slik at de forstår hva som skal læres.
Jeg føler at min undervisning har mange trekk fra den sosiokulturelle teorien der vyogotsky er sentral, dette fordi mye av læringen skjer gjennom samhandling. Min store utfordring som lærere er å tilrettelegge og motiverer alle elevene mine slik at gapet mellom de flinke og de svake ikke blir så stor.


Avslutning

Oppsummering

Alle elever har rett på tilpasset undervisning i grunnskolen og den videregående skolen og dette er en stor utfordring for læreren. Ingen elev er like, de kjem de heller aldri til å bli, derfor kan vi ikke sammenligne de og stille samme krav til hver enkelt elev. Her er det viktig å dra det sosiokulturelle læringssynet inn i undervisningen fordi elevene har veldig forskjellige ståsted både mentalt, fysisk og kulturell bakgrunn. Målet til læreren må være å motivere og drive alle framover i læringsprosessen. Viktig at en starter med å finne det faglige nivået til eleven, slik at eleven skal måtte strekke inn i den proksimale utviklingssonen for å få utfordringer som skaper spenning som igjen fører til økt læring. Lykkes en med tilpasset opplæring i skolen trur jeg vi får elever med godt selvbilde som er motiverte og har stor læreevne, jeg trur også gapet mellom flink og svak blir mindre


LITTERATUR

Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.)Oslo: Universitetsforlaget.
Lyngsnes, K.M.& Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.