Sluttinnlegg for klasseledelse og relasjon lærer-elev

Klasseledelse og relasjonen lærer-elev

 
Jeg vil takke for de fine kommentarene som dere har gitt meg på min ppu blogg, kjekt at dere har tatt dere bry med å gi meg mange positive kommentarer i form av to stjerner og et ønske.

I denne oppgaven skulle vi fokusere på teori og praktiske tiltak som vi mente var viktige for klasseledelse og utvikling av relasjoner og et godt læringsmiljø. I denne bloggen har jeg fokusert på at læreren må involvere seg i elevene han må opprette kontakt og tillit. Ha må vise vilje til å bry seg, vise omsorg, ha interesser for den enkelte med fokus på læringssituasjonen og ikke minst vise støtte og ha positive forventninger til alle sine elever.

Jeg har tatt hensyn til kommentarene jeg har fått, jeg fikk to ønsker et av Sjoaren og et av Per Spektiv, De ønsket å utfordre meg på følgende:

Sjoaren: Lenger ned i innlegget ditt trekker du fram at du som lærer har hovedansvaret for å bygge gode relasjoner mellom deg og elevene. Videre skriver du at: »Det er svært viktig å ha stort fokus på dette i starten på skole året.» Er ikke dette noe vi lærere må ha fokus på hele året?
Jeg vil starte med og kommenter Sjoaren så klart jeg er enige med deg om at vi som lærere må ha fokus på relasjonsbygging hele året. Det og bygge og vedlikeholde gode relasjoner mellom lærer og elev er kjernen i skolesystemet for at alle elever skal oppleve trygghet, mestring og læring. Arbeid med å etablere og opprettholde positive relasjoner er ein kontinuerlig prosess. Sentrale elementer i en slik prosess er etablering av tillit, verdsetting, anerkjennelse og evne til å se den enkelte elev.
Dette er kjempeviktig og det er en kontinuerlig prosess, som er svært viktig for å bevare de gode relasjonene mellom elev og lærer. Jeg tok det som en selvfølge at relasjonsbygging er ein års aktivitet, derfor nevnte jeg ikke noe om dette i bloggen min.

Per Spektiv: Jeg har lest og refererer til TOMAS prinsippene hva dette er, og hva disse prinsippene går ut på, ønsker mer utdypning på dette i bloggen?
Jeg har valgt å ta med TOMAS-prinsippene da jeg synes dette passer godt i en ellers så travel skolehverdag og siden disse prinsippene må være på plass for å skape god læring. Bokstavene står jo for Trygghet, Omsorg, Meining, Ansvar og Støtte, og alt dette må være på plass hvis jeg som lærer skal få god relasjon med hver enkelt elev.
En av lærerens viktigste oppgaver i klasserommet er å skape trygghet og motivere elevene, dette kan læreren gjøres ved å sette klare mål og delmål tilpasset til elevene. Det er svært viktig å gi ros, oppmuntring og klare tilbakemeldinger/framovermeldinger. Det er også viktig å belønne god oppførsel og arbeidsinnsats. En må legge til rette for elevmedvirkning, variasjon og realistiske utfordringer basert på elevens interesser.

Dette har vert en spennende og lærerik oppgave og i dagens skole er det veldig stor fokus på god klasseledelse.

 
Knut Oddvar

Klasseledelse og relasjon lærer-elev

Klasseledelse og relasjonen lærer-elev

INNLEDNING

Som andre års studenter i praktisk pedagogisk utdannelse har jeg fått i oppgave å fokusere på teori og praktiske tiltak som jeg mener er svært viktige for klasseledelse og utvikling av relasjoner for et godt læringsmiljø.

Jeg skal kort gjøre rede for aktuelle teorier på klasseledelse og relasjonsbygging der jeg vil ta med egne erfaringer og hva jeg tenker videre i min framtidige praksis. Ved å bygge selvtillit og selvfølelse vil en legge til rette for elevmotivasjon. For å gi alle elevene en trygg og lærerik skolehverdag bruker jeg Tomas prinsippene: Trygghet, omsorg, mening, ansvar og støtte.

HOVEDDEL

Relasjonell klasseledelse

For å få til god klasseledelse er en god relasjon mellom lærer og elev en av grunnsteinene. Drugli (2013) skriver i sin bok at det ikke er noe som er viktigere for elevers trivsel og læring i skolen enn læreren. Med utgangspunkt i dette, er det relasjoner som står sentralt. Relasjoner handler mye om hva andre mennesker betyr for deg (Drugli, Relasjonen lærer og elev - avgjørende for elevens læring og trivsel., 2013).

For å signalisere støtte og bygge relasjoner er det viktig at læreren lytter til eleven, og er forståelsesfull.  Læreren kan vise respekt og forståelse ved å være i nærheten, og ved å ha øyekontakt (Midthassel, Bru, Ertesvåg, & Roland, 2011). Andre gode virkemidler er å bruke en god og varm stemme, støtte og oppmuntre, vise entusiasme for læringsarbeidet og eleven (Midthassel, Bru, Ertesvåg, & Roland, 2011)

Forskningen viser at en god elev-lærer relasjon har mye å si for elevens oppførsel, mentale helse og akademiske utvikling.

For barn i vanskelige situasjoner kan skolen være det eneste stedet der de får tilfredsstilt sine behov tilstrekkelig, derfor er det spesielt viktig i arbeid med disse barna å legge en ekstra innsats i å bygge gode relasjoner.

For å unngå sosial passivitet eller tilbaketrekning som hemmer læringsinteraksjonen, er gode relasjoner viktig. Men kva gjør man da når den gode relasjonen ikkje er til stede?

Hvor vanskelig den negative relasjonen er å snu, kan være veldig varierende. Ikke alle lærere er klar over hvor betydningsfull deres relasjon til elevene er. Som lærer kan et utgangspunkt være å begynne med seg selv, og sin bevissthet i forhold hvordan man skal skape gode relasjoner til elevene sine. Følelser og holdninger ovenfor den enkelte elev er det første en som lærer må sette fokus på.

Det er mange tiltak en kan sette i gang, eksempler på dette er:

• Læreren må fremstå som en god rollemodell være bevisst på egen atferd og møte presist til undervisninga.
• Det er viktig å omtale alle elevene på en positiv måte, en må få fram det beste i elevene våre, en gir ros i åpne rom mens en tar ris under fire øyne.
• En må være en tydelig leder i klasserommet, en må formulere positive trivselsregler sammen med elevene. Skolereglemange og trivselsregler i klasserommet må håndheves, her er det viktig og ikke ha for mange regler.
• Læreren må lære seg navnet på alle elevene sin snarest mulig, han bør kommunisere med hver elev i løpet av hver undervisningsøkt. Det er viktig at han gir tydelige tilbakemeldinger og kommuniserer på et språk som alle forstår. Det er også svært viktig at han holder avtaler med elevene og tar hver elev på alvor, han må også ta initiativ til kontakt med tilbaketrukne elever.
• Han bør starte timen med å informer hva denne dagen eller timen skal omhandle, samt kan han gi oversikt over læringsmål og forventninger for økten. Bruker pc kun ved behov og tar med elevene på å lage eller justere kriterier i faget. Timene avsluttes med en oppsummering på hva du har lært.
• For å få godt sammhold og bli godt kjent med mine elever har jeg koppstarts samtale før skolestart sammen med elev og foresatte, jeg får være med klassen ein heile dag med masse spennende aktiviteter, jeg er med elevene mine på rebusløp der elevene blir kjente på skolen,  jeg har minst 2 faglige og sosiale samtaler under året. Jeg har også vurdert å innføre klassens time som skal brukes til å styrke samhold og skape trygghet. 

 For å skape rom for god læring må skoledagen til elevene bygge på TOMAS-prinsippene med konkrete tiltak for god klasseledelse. Læringsmiljøet kan vi dele inn i to grupper det fysiske læringsmiljøet og det psykososiale læringsmiljøet. Klasseledelse og relasjonsbygging er faktorer i det psykososiale læringsmiljøet. For at elevene skal få et godt psykososialt læringsmiljø må alle elevene oppleve å få være godt likt av lærere og andre ansatte på skolen.

Jeg som lærer har hovedansvaret for å bygge gode relasjoner mellom meg og elevene. Det er svært viktig å ha stort fokus på dette i starten av skole året. Gode relasjoner gir god innsats som igjen påvirker karakterene og fremtidig læring.

Motivasjon og selvoppfatning henger begge nøye sammen. Det blir viktig om eleven ser på seg selv som et handlekraftig menneske og ikke med evner som er og blir statiske (Imsen 2005).

God undervisning er den som setter i gang læring mens eleven selv fullbyrder prosessen, med andre ord så er det den gode læreren som stimulerer læringsprosessen. Motivasjon og læring henger nøye sammen og det å være motivert og entusiastisk som lærer gir god smitteeffekt på elevene. Ved å bygge selvtillit og selvfølelse vil en legge til rette for motivasjon.

                                                                                                                                                                                                                        
Avslutning

Oppsummering

Positive relasjoner mellom lærer-elev har en klar sammenheng for elevers læring og psykososiale fungering.

God lærer-elev relasjoner får elevene til å yte større faglig innsats og samarbeider bedre med lærer enn når relasjonene er dårlige.

Hver enkelt elev kommer til skolen med ulike forutsetninger og behov, og med ulik ryggsekk med tidligere relasjonserfaringer. Å etablere en god kontakt til en elev kan i enkelte tilfeller være en utfordring, spesielt når elevens tidligere erfaringer med relasjoner har vært negative.

Alle elever har rett på tilpasset undervisning i grunnskolen og i den videregående skolen og dette gjelder for alle elever.

                                                                                                                                            

LITTERATUR

Drugli, M. B. (2013). Relasjonen lærer og elev - avgjørende for elevens læring og trivsel.            Oslo: Cappelen Damm.

Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (2011). Sosiale og emosjonelle            vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.). Oslo:          Universitetsforlaget.

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Motivasjon-og-forventninger/

http://issuu.com/arhaland/docs/ppu-10-12-motivasjon

Sluttinlegg

Det sosiokulturelle læringssynet

Jeg vil takke for kommentarene som jeg har fått på min ppu blogg.
Dere har fokusert på innhold, formidling og organisering. Jeg har fått mange positive kommentarer, der dere har brukt to stjerner og et ønske.

Dere ønsket å utfordrere meg på følgende:
Jeg hadde påstått at vi som lærere må være flinkere å motivere elevene, der jeg ikke kom men noen forslag og det var ønske om noen gode tips?
Jeg hadde henvist til Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007) i kildelisten min, der jeg glemte å skrive dette i teksten min?

En av lærerens viktigste oppgave er å motivere elevene, dette kan gjøres ved å sette klare mål og delmål tilpasset elevens ståsted. Her er det viktig at alle elevene er påkoblet fra start, der jeg prøver å gi gode fram overmeldinger som er knyttet opp i mot vurderingskriteriene for læringsoppdraget. Jeg starter alltid et læring oppdrag med planlegging det vil si å kartlegge hva elevene skal gjøre og hva som skal læres. Jeg prøver å aktivere forkunnskaper ved å snakke om ting de kanskje kan fra før eller har lært tidligere på skolen. Mitt beste tips for å skape elevmedvirkning er å lage vurderingskriterier sammen med elevene, dette fører til at alle vet hva som skal vurderes, der elevene selv kan bruke egenvurdering på eget arbeid med karakter. Ved å lage kriteriene sammen med eleven skapes en ytre motivasjon som kan fører til en indre motivasjon for eleven.
Læreren må også være en rollemodell for eleven, grunnen til dette er at eleven ofte tar etter det læreren gjør og ikke det som læreren sier. Eksempel på dette kan være at læreren snakker mye om hms og verneutstyr, men bruker ikke dette selv, dette komme inn under begrepet «walk the talk», at man gjør det man sier.
Det andre punktet som jeg skulle forbedre var henvisning på kildelisten min, her skal jeg prøve å bli mye bedre slik at dette ikke hender flere ganger.

INNLEDNING

Som første års studenter i praktisk pedagogisk utdannelse fikk jeg i oppgave å velge en av de mest fremtredende læringsteoriene og se på hvilke konsekvens det synet kan få for min undervisning.
Imsen (2005) sier at skolen har som oppgave å gi kunnskap til elevene og læringsteoriene skal hjelpe oss til å forstå elevens tankemåte hvor en også ser elevens forståelsesprosess på en hensiktsmessig måte. Jeg støtter dette og opplever samtidig et spenningsfelt mellom de ulike teoriene. Jeg lurer på hvordan jeg som lærere skal bruke læringsteoriene for å motivere og formidle kunnskap? Jeg skulle velge en teori og jeg valgte å gjøre rede for hovedinnholdet i læringssynet til Vygotsky.


Litt om Vygotsky

Lev Vygotsky var en av Russlands fremste teoretikere, han levde fra 1896 til 1934 i Hviterussland og kommer inn under den sosiokulturelle. Vygotsky teori har fått en renessanse i vestlig psykologi på 1990-og 2000-tallet, og blir svært mye brukt i pedagogisk sammenheng. På grunn av et foredrag på en psykologikongress, ble han tilbudt en stilling ved Moskvas psykologiske institutt i 1924. Han jobbet videre med psykologisk og pedagogisk forskning og skrev mange artikler. Etter den russiske revolusjonen i 1917 var det høye forventninger om at man kunne bygge opp et bedre samfunn. Vygotsky forsøkte blant annet å utvikle ideer som kunne tilpasses i skolen. I juni 1934 døde han av tuberkulose, bare 37 år gammel.
Han mente at all utvikling går fra det sosiale til det individuelle. Hans teori er om barnas kognitive utvikling og om hvordan vi preges av kultur og samfunn, vårt viktigste verktøy i denne prosessen er språket, først og fremst talen.


HOVEDDEL

Tilpasset opplæring med eleven i fokus

En av lærerens viktigste oppgave er å formidle læringsinnholdet gjennom undervisning, legge til rette og sette i gang læringsprosessen for elevene. Målet er at kunnskapen skal læres på den beste måten for eleven. Dette er en av mange store utfordring og undervisningen kan være mangfoldig og krevende. Ifølge kunnskapsløfte er den norske enhetsskolen åpen for alle, uansett sosiale og kulturell bakgrunn, forutsetninger og evner. Å gi undervisning og opplæring som passer for alle stiller store krav til læreren. Individuell oppfølging av hver enkelt elev, valg av undervisningsinnhold og aktivitetsformer, slik at alle elever finner meining i læringsoppgavene, og at de får vokse og utvikle seg på en allsidig måte. Slik er prinsippet om tilpasset opplæring som er veldig aktuell i dagens skole (Imsen, 2005).

Hovedinnholdet i læringssynet til Vygotsky

Prinsippet om tilpasset opplæring passer godt til prinsippet til Vygotskys sosiokulturelle perspektiv på læring. Slik at undervisningen legges opp etter Vygotskys teori den nærmeste utviklingssonen. Læreren må alltid interessere seg for elevens utviklingsmuligheter og legge forholdene til rette slik at elevene kan ta bruk sin nærmeste utviklingssone.
Siden elevene har forskjellige evner og forutsetninger, må læreren kjenne nivået for hver enkelt elev og vite hva eleven kan fra før, hvor mye han/hun klarer på egen hånd og hva han kan klare med støttende hjelp fra lærere eller medelever. For å finne ut dette må læreren aktivere og kartlegge elevenes forkunnskaper. Etter det kan læreren velge forskjellige oppgaver på ulike nivå og bygger såkalte støttende stillas. Eleven skal måtte strekke inn i den proksimale utviklingssonen for å få utfordringer som skaper spenning som igjen fører til økt læring. Bare slik kan eleven strekke seg etter å utvide sin nærmeste utviklingssone. Men her er det viktig å ikke gi for vanskelige oppgaver, ellers mister eleven lett motivasjonen. Viktig er det også å tilpasse hjelpen(stillaset) etter elevens behov og sette den inn til rett tid, ellers kan det virke negativ på elevens arbeidsmåte. Riktig stillasbygging skal bidra til å stimulere elevene til å delta aktivt i et læringsfelleskap.

Den proksimale utviklingssonen

Vygotskys teori om proksimale utviklingssonen tar utgangspunkt i at kunnskap som eleven kan ligger i sentrum (sone 1). Utenfor sentrum kommer det som eleven kan lære seg uten hjelp fra andre (sone 2). Ytterst ligger den sonen som viser hva eleven kan klare med hjelp fra lærerne eller medelevene (sone 3). Det er denne sonen Vygotsky kaller for den proksimale utviklingssonen. (Imsen, 2005)






Som lærer ser jeg at denne teorien fungerer i praksis, utfordringen her er er å få elevene motiverte eller nysgjerrige nok til å strekke seg mot den proksimale utviklingssonen. Elevene er i en alder der mobiltelefon, data spill eller andre interesser står i fokus, den store utfordringen for lærer i denne sammenheng er å gjøre undervisningen spennende slik at elevene får høy motivasjon. Jeg tar utgangspunkt i Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell (Imsen,2005) Det melder seg to former for impulser når et menneske blir stilt over en oppgave hvor de blir gjort ansvarlig for sluttresultatet. Først melder de seg en lyst til å lykkes med oppgaven, men også samtidig kommer angsten for å mislykkes med oppgaven. Lysten driver fram mot målet , mens angsten drar i motsatt retning. Kravet om mestring må ikke ligge på et slikt nivå at elevene mister motivasjon helt fordi angsten ikke klarer det forventede sluttresultatet. Det er lærerens ansvar å tilrettelegge fagstoffet slik at elevene motiveres til læring.


Drøfting

I mitt undervisningsopplegg har jeg hovedfokus på PPD-modellen. PPD står for planlegging, produksjon og dokumentasjon. Det vil si at elevene planlegger hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Etterpå går elevene ut i verkstedet og produserer det som de har planlagt. Når elevene er ferdig med dette skal de dokumentere hvordan det gikk. Klassen som jeg underviser er på vg1 faglinjen er teknikk industriell produksjon som forkortes med tip. Grunnen til at vi bruker denne modellen på tip, er at mange bedriftene bruker samme modell ved en eventuell en fagprøve. Eleven kjenner da til arbeidsmåten og føler seg da trygg på denne måten å jobbe på. Eleven får høyere fokus på det faglige slik at han eller hun lettere kan består fagprøven. Når elevene begynner på tip komme stor sett alle direkte fra ungdomskolen, alle har forskjellige bakgrunn, erfaringer og forkunnskaper. Jeg må kartlegge det faglige nivået til eleven for å kunne hjelpe han til å øke sine kunnskaper. Jeg prøver å skaper trygge rammer for elevene der jeg gradvis tilfører kunnskap slik får elevene gradvis frigjøring av ansvarlighet. Når jeg starter på et nytt tema for eksempel sveising starter jeg stort sett alltid med at jeg sveiser og forklarer elevene, de sveiser sammen og til slutt sveiser de alene. Jeg lager også vurderingskriteriene sammen med elevene slik at de forstår hva som skal læres.
Jeg føler at min undervisning har mange trekk fra den sosiokulturelle teorien der vyogotsky er sentral, dette fordi mye av læringen skjer gjennom samhandling. Min store utfordring som lærere er å tilrettelegge og motiverer alle elevene mine slik at gapet mellom de flinke og de svake ikke blir så stor.


Avslutning

Oppsummering

Alle elever har rett på tilpasset undervisning i grunnskolen og den videregående skolen og dette er en stor utfordring for læreren. Ingen elev er like, de kjem de heller aldri til å bli, derfor kan vi ikke sammenligne de og stille samme krav til hver enkelt elev. Her er det viktig å dra det sosiokulturelle læringssynet inn i undervisningen fordi elevene har veldig forskjellige ståsted både mentalt, fysisk og kulturell bakgrunn. Målet til læreren må være å motivere og drive alle framover i læringsprosessen. Viktig at en starter med å finne det faglige nivået til eleven, slik at eleven skal måtte strekke inn i den proksimale utviklingssonen for å få utfordringer som skaper spenning som igjen fører til økt læring. Lykkes en med tilpasset opplæring i skolen trur jeg vi får elever med godt selvbilde som er motiverte og har stor læreevne, jeg trur også gapet mellom flink og svak blir mindre


LITTERATUR

Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (4. utg.)Oslo: Universitetsforlaget.
Lyngsnes, K.M.& Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.